The boldest leaders aren’t those who burn the midnight oil; they’re the individuals who set the norm by taking a pause.
Spør oss hvordan vi kan hjelpe deg.
I dag har jeg hatt en dag der jeg føler meg overflødig. Og jeg tror mange ledere føler seg ubrukelig sånn innimellom.
Jeg håper det.
For grunnen til at jeg har slike dager er at organisasjonen har blitt så velfungerende at jeg vil være overflødig innimellom.
God ledelse handler om å legge til rette for medarbeiderne, gi de rom og tillit til å gjøre oppgavene som får oss framover som organisasjon.
I et selskap der det meste er delegert, kan man havne lykkeligvis i en situasjon hvor lederen – til tider – føler seg ubrukelig i driften. Der ansatte har tatt ansvar for oppgaver og prosesser og alt … bare funker.
Så sitter man der da, og begynner å lure på sin egen funksjon.
Satt på spissen er min fremste oppgave i dag å videresende noen e-poster til folk. Da er det lett å føle at man er helt useless, at det ikke er bruk for meg. Det er for å være ærlig ganske kjipt å føle på.
Det føles ensomt. Det føles feil. Det føles rart å snakke om.
Og de følelsene må man håndtere. Helst ikke ved å bli en destruktiv, overkontrollerende mikro-manager!
For når man føler seg til overs og ubrukelig kan det være lett å skape seg litt jobb, føle at man deltar ved å begynne å blande seg i hvordan dyktige medarbeidere løser oppgaver.
Jeg er ikke en som leser mye teori – som tunge bøker og lange avhandlinger om ledelse. Men i våres kom jeg over en interessant artikkel som en i nettverket hadde delt på LinkedIn:
