IT frilansere og selvstendige næringsdrivende IT-konsulenter øker i Norge
I kronikken «Frilansarbeid er nøkkelen til fremtidens velferd» spådde Heidi Austlid, tidligere adm.dir i IKT-Norge, at vi ville få en økning antall frilansere i Norge.
Og i en undersøkelse og rapport utgitt av Menon Economics som ble gjengitt av Industrienergi.no i 2017, ble det anslått at «det er cirka 150 000 selvstendig næringsdrivende og cirka 100 000 frilansere i Norge. Disse utgjør omtrent 10 prosent av om lag 2,6 millioner sysselsatte.
I en artikkel fra SSB publisert 25. mars 2020 anslår artikkelforfatteren at det er om lag 322 000 frilansere i Norge, basert på den ferskeste statistikken fra 2018. Av dem oppgav kun 72 000 at frilansarbeid var deres eneste inntektskilde. Blant den store gruppen på 250 000 er det selvstendige næringsdrivende og ordinære lønnsmottakere.
Et interessant trekk ved artikkelen til SSB er at de IT-stillinger ikke omfattes i listen over frilansyrker, men inkluderer kreative fag som bl.a. musikere, journalister og oversettere.
Det vi vet er at og IT-ansatte i økende grad er tar frilansoppdrag i IT-bransjen, men disse regnes som selvstendige næringsdrivende. Tar vi med selvstendige it-utviklere og andre mer teknologiske konsulenter i gruppen som frilansere, blir gruppen uten fast ansettelse stor. Og den vokser.
Slik kommer du i gang som IT-konsulent - les artikkelen: Hvordan starte som selvstendig IT-konsulent?
"Gig-økonomien"
Allerede i en regjeringsoppnevnt, statlig utredning - NOU 2017: 4 «Delingsøkonomien — muligheter og utfordringer» — som ble forelagt av regjeringen, skrev man om fremveksten av et større frilansmarked.
«Den samme IT-teknologien som har muliggjort endringer i produkt- og tjenestemarkedene, har også et potensial til å endre funksjonsmåten til og organisering av arbeidsmarkedene.", står det i rapporten.
Utredningens utvalg pekte allerede den gangen at fremveksten av frilansere vil øke og virke disruptivt for tradisjonelle bransjer.
I dag brer trenden om seg og utfordrer det tradisjonelle arbeidsmarkedet og dermed nye muligheter og lønnsnivå for freelance / frilans IT-ansatte.
Antall nyregistrerte selskap med IT som tjenesteområde har økt med hele 140 % de siste ti årene. Over 60 % av disse selskapene er konsulenter som opererer på egenhånd. Statistikk fra SSB viser at mange av de minste selskapene er i drift etter flere år.
Men hvorfor velger noen IT-ansatte å gå fra godt betalte jobber til en tilværelse som en typisk freelancer, hvor uavhengighet, men også usikkerhet kan råde? Penger er nok et av elementene, men også faglige muligheter.
I undersøkelser om hovedmotivasjon for å starte som frilanser eller selvstendig, oppgis oftest disse tre grunnene:
-
- Bedre økonomi: Mulighet for bedre lønn
- Karriere: Kontroll på egen kompetanseutvikling og valg av oppdrag
- Fleksibilitet: Mulighet til å ta oftere eller lenger ferie
Så hva tjener uavhengige IT-konsulenter og IT-frilansere?
Lønnsnivået for frilansere og selvstendige IT-konsulenter
Det kan være mange årsaker til at man ønsker å starte som selvstendig IT-konsulent. Ikke uventet er en av hovedårsakene muligheten til å få vesentlig bedre betalt.
Lønnsnivået på konsulenter på IT-konsulenter oppgis ingen steder offisielt, da dette er et konkurranseelement blant IT-konsulenthus. Mange ting er med i spillet som setter den riktige lønnen for en ettersøkt spesialistkompetanse og -tjeneste.
Timepris for IT-konsulenter
Som selvstendig IT-konsulent i Norge kan timeprisen bli vesentlig høyere enn timelønn som fast ansatt.
SSBs egne priser for bistand varierer fra 620 – 2000 kroner (pluss MVA) oppgitt i mai 2021, og prisene kan være en god pekepinn på markedsprisene for spesialiserte konsulenttjenester på et høyt nivå. Deres forskere, rådgivere og prosjektledere prises til 1120 kroner per time (pluss MVA).
– Timeprisen for IT-konsulenter er avhengig av flere faktorer – på den ene siden kompetanse, roller og erfaring – og på den andre hvilken sektor man arbeider i (privat eller offentlig). Særlig timeprisen for IT-konsulenter i offentlig sektor er strammere regulert gjennom rammeavtaler på bakgrunn av anbudskonkurranser, forteller Morten Edler Bay fra emagine.
Men timeprisen er ikke alt.
Som selvstendig fakturerende IT-konsulent vil du måtte dekke arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader (velferdskostnader), utgifter til drift av virksomheten som regnskap, utstyr etc. Dessuten kommer kostnader til pensjon. I tillegg må du regne med tid til å skaffe seg oppdrag.
Setter du av ⅓ av timeprisen til å dekke disse kostnadene er det fortsatt god margin for lønnsøkning.
Kompetansebehov – hvilket utslag gjør dette på lønnen?
Har vi tilstrekkelig med riktig tilgjengelig kompetanse til å utføre de krevende omstillingene som privat og offentlig sektor står ovenfor?
Vi har sett på hvilken kompetanse er spesielt ettertraktet, og hva som skjer i markedet når «hele» bransjen søker etter de sammen personene, og spørsmålene er mange:
– Driver dette lønnsnivået oppover?
– Hvem klarer å rekruttere de beste hodene?
– Tapper de store selskapene markedet for spesialistene, eller ønsker de heller å jobbe som frilansere eller i små nisjeselskap?
Kampen om de gode hodene er unektelig stor. De beste konsulentene flytter ofte rundt fra selskap til selskap, eller velger å bli en selvstendig IT-frilanskonsulent, siden etterspørselen gir dem godt med spennende oppgaver.
Den reelle årsaken til høy lønnsdannelse hos IT-spesialister ligger altså i det strukturelle; mange vil ha tak i den samme, knappe IT-kompetansen.
Norge mangler digital kompetanse
I den tidligere nevnte rapporten om «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover» fra januar 2021,, påpekes utfordringer som Norge står overfor for å utdanne flere IKT-arbeidere og øke vekst i IKT næringene.
Vi siterer fra Kapitel 6.1 i Rapport nr. 1-2021.
«I 2017 oppga over halvparten av IKT-Norges medlemsvirksomheter at det er vanskelig å få tak i kvalifisert IKT-kompetanse (IKT-Norge, 2017). 60 pro-sent oppga mangel på rett kompetanse som den største hindringen for økt vekst i IKT-næringene.
Kilde:
Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover - Rapport nr. 1-2021 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS - utgitt 20.01.2021.
Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene, og frem mot 2030 er behovet forventet å vokse med ytterligere 66 prosent, viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, i følge IKT-Norge.
I en artikkel om den nye rapporten som ble fremlagt, blir det påpåekt at kapasiteten i utdanningssystemet må økes raskere, og det haster.
Adm. dir. i IKT-Norge, Øyvind Husby uttaler om rapporten og kompetansemangelen, i en kommentar på deres egen nettside:
Det er mangel på IT-kompetanse i form av dyktige utviklere og IT-spesialister, og det legger press på lønnsnivået. Mange fastansatte IT-ansatte søker seg over til konsulent og frilanstilværelsen, som lokker med høyere timepriser og større grad av frihet.
Vil du registrere deg som IT konsulent
