Artikkel - "Long read"

It konsulenter og it ansatte diskuterer på et møte

Category: Trends

Dette får IT-ansatte og IT-konsulenter i lønn i 2023

Lurer du på hva ansatte og konsulenter tjener i IT-bransjen?

Vi har undersøkt hva alle ansatte i Norge får i lønn og gjort et dypdykk i hva IT-ansatte tjener.

Sist oppdatert: 25. august 2023

Denne artikkelen, opprinnelig skrevet for noen år siden, er utgitt med ferske tall tilgjengelig i juli og august 2023.

Med en teknologiutvikling som går raskere enn noensinne, vokser behovet for IT-kompetanse i økende takt. emagine har undersøkt hva IT-konsulenter, programvareutviklere, systemanalytikere, systemarkitekter, sikkerhetsanalytikere, databaseadministratorer, og andre ansatte i IT-bransjen tjener.

Vi har også sett på lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige IT-fagfolk, IKT-ledere og en rekke andre yrkesgrupper.

 

Arbeids- og innkomstforhold i IKT-sektoren

Andre forhold vi har sett på:

  • Gjennomsnittslønn i Norge i 2023
  • Hvilken betydning utdanning har på lønnsnivået
  • Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn
  • Sammenhengen mellom lønn og antall års erfaring
  • Startlønn for nyutdannede teknologer
  • Forskjell på lønn i privat og offentlig sektor
  • Lønnsnivået for IT-ansatte og IKT-ledere
  • Hva tjener utviklere og konsulenter
  • Lønnsnivået for selvstendige IT-konsulenter og frilansere
  • Mangel på IT-kompetanse i Norge
  • Generell lønnsforhold i Norge

Artikkelen gir deg innblikk i lønnsnivået i IT-sektoren og bidrar med oppdaterte tall og fakta i debatten om IT-konsulenter og lønnsnivået generelt. Utgangspunktet er tilgjengelige og alment tilgjengelige fakta, statistikker, offentlig informasjon og relevante medieartikler.

Mesteparten av tallene som oppgis er hentet fra Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikker fra 2. februar 2023 og 1. juni 2023. Vi har også sett på lønnsstatistikk fra NITO og Tekna, kode24.no, digi.no, samt aktuelle rapporter og flere andre kilder bl.a. IKT-Norge, som belyser interessante faktorer for lønnsfastsettelse i IT-bransjen.

Lønn kan være en viktig faktor for å velge studier, fagspesialisering og yrke. Vi har derfor studert hvilke faktorer som spiller inn for de ulike lønnsnivåene og hva studenter kan forvente å få i lønn som ferdige utdannet.

Vi har også studert hvilke faktorer som spiller inn for de ulike lønnsnivåene og hva studenter kan forvente å få i lønn som ferdige utdannet.

Det er mange tall, grafer, tabeller og interessante fakta gjengitt. For å se tabellene bedre, kan du klikke på bildet for å se bedre.

Innholdsoversikt
    Add a header to begin generating the table of contents

    Lønnsforhold og økonomisk bakteppe

    I 2. kvartal 2023 var det knapt 3,1 millioner jobber (arbeidsforhold) i Norge. Over halvparten av lønnstakerne bor på Østlandet, mens 26 prosent bor på Vestlandet er det kun 9 % i hver av landsdelene Trøndelag og Nord-Norge.

    Ifølge Abelia, landsforeningen i NHO for kunnskaps- og teknologi-virksomheter, var det 110 000 sysselsatte i den norske IT-næringen i 2022. Selv om antallet IT-ansatte vokser og sysselsettingen øker, er IT-sektoren som andel av norsk økonomi på lavt nivå sammenlignet med andre OECD-lande vi liker å sammenligne oss med.

    Knapp tilgang på kompetanse og fagmennesker påvirker lønnsnivået til både fast ansatte og konsulenter. Dette kommer vi tilbake til lengere nede i artikkelen.

    Siden sist vi oppdaterte lønnsartikkelens statistikk og tallmateriell (2021) har mye skjedd:

    • Vi har vært gjennom en pandemi og krigen i Ukraina har påvirket stabilitet, handel og økonomi i Europa.
    • Det har vært press på den norske kronen og den økonomiske aktiviteten i landet har bremset noe opp, mens inflasjonen (og lønningene) har økt.
    • Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har konsumprisindeksen økt jevnt og trutt siden 2015 og dette gjenspeiles i økte lønninger.
    • Siden 2021 har inflasjonen vært markant, med over 12 % økning i konsumprisindeksen over 2 år, det høyeste siden 2015.

    Hva er gjennomsnittslønn for IT-ansatte og IT-konsulenter?

    Ansatte i typiske, faste IT-stillinger i Norge (se tabell 6 lenger ned) tjente ved inngangen til 2023 i gjennomsnitt 726 733 kroner per år.

    Dette er 20 % mer enn gjennomsnittet for alle norske arbeidstakere ifølge tall fra SSB publisert 2. februar 2023. Disse tallene inneholder ikke lønnsnivå for konsulenter. Se lenger ned i artikkelen for årslønn for IT-konsulenter.

     

    Hva er startlønn for en IT-utdannet?

    Startlønn for IT-konsulent varierer avhengig av utdanning, relevant erfaring, stillingstittel og rolle, hvilke sektor man tar oppdrag og mange andre faktorer.

    Ifølge tall fra arbeidstakerforeningene NITO og Tekna kan nyutdannede med bachelorgrad eller høyere forvente en startlønn mellom 568 135 til 679 846. Til sammenligning meldte vi i 2021 at tallene var 509 308 til 585 033 kroner per år. Altså en økning på 12-16 % for nyutdannede i løpet av 2 år.

    En nyutdannet IT-konsulent med attraktiv utdannelse og gode ferdigheter kan forvente fra 600 000, og etter noen år opp mot 850 000 i året som startlønn.

    Les mer om utdanningens betydnining for å få bedre lønn og IT-ansattes begynnerlønn lenger nede.

     

    Hvilken utdanning kreves for å bli IT-konsulent?

    Det finnes en rekke universiteter, høgskoler og studiesteder som tilbyr med studier og utdanning som er relevant for deg som vil bli IT-konsulent. Hvis du ønsker å jobbe som systemutvikler, programmerer, dataingeniør eller lignende, vil en teknisk utdanning med studiespesialisering innen matematikk, informatikk, teknologi eller informasjonsteknologi fra høyskole eller universitet gi fortrinn.

    Gjennomsnittslønn i Norge i 2023

    Statistisk Sentralbyrå rapporterer at gjennomsnittlig lønnsvekst i fjerde kvartal 2022 var 4,4 % fra året før. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn per 2. kvartal 2023 er oppgitt til 51 110 kroner, som utgjør en brutto årslønn før skatt på 613 320.

    Den generelle lønnsveksten var høyere i 2022 (3,7 %), mot 2,3 % året før, mens tilsvarende statistikk fra 2021 viste at lønnsveksten i 2020 også var på 3,7 %.  Tallene omfatter ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser.

    Generelle lønnsnivå økte med 4,6 prosent fra november 2021 til november 2022. Til sammenlikning var veksten i månedslønn fra 2018 til 2019 på 3,7 prosent, og fra 2019 til 2020 på 2,2 prosent. Så inflasjonen har vært høyere de siste to år.

     

    Oljeindustrien er fortsatt blant de best betalte, men hadde lavere lønnsvekst i 2022

    Kategorien “Bergverksdrift og utvinning” består hovedsakelig av ansatte i oljeindustrien. Olje-ansatte har en gjennomsnittlig månedslønn 69 520 kroner, med en lønnsvekst på 4,6 % som er tett på gjennomsnittet. Helt øverst ligger en sektor som er «uoppgitt».

    Grafikk 1: Oljeindustrien kommer best ut av lønnsstatistikken av kjente næringer, fulgt av finans og forsikring, samt Informasjon og kommunikasjon. (Kilde: SSB)

    Ansatte innen “Finansiering og forsikring” hadde en månedslønn på 69 190 kroner, fulgt av “Informasjon og kommunikasjon” som hadde 65 900 kroner i månedslønn. Innen den sistnevnte kategorien er det overvekt av IT-ansatte i forhold til de øvrige kategoriene.

    Det er selvsagt IT-ansatte i alle disse kategoriene, så disse tallene forklarer ikke hva IT-arbeidere har i lønn.

     

    Menn tjener fortsatt mest

    I snitt tjener menn 5 640 kroner mer enn kvinner. Menn har en avtalt månedslønn på 53 110 kroner og kvinner 47 470 til sammenligning.

    Altså tjener menn over 12 % mer enn kvinner i gjennomsnitt for alle norske arbeidstakere. Selv om lønningene for begge kjønn har gått noe opp siden 2021, er forskjellen den samme.

    Menn i alderen 55-66 er best betalt med en gjennomsnittlig månedslønn på 60 290 kroner. Kvinner i alderen 40-54 tjener i snitt 51 350 kroner.

    Flere interessante funn om lønnsgapet mellom menn og kvinner i IT-bransjen finner du lenger ned i artikkelen.

     

    De store byene i Norge har godt betalte arbeidstakere

    På toppen troner Stavangers innbyggere med nesten 9 % gjennomsnittlig høyere lønn enn gjennomsnittet i de fire største byene i landet.

    Det er ansatte i de største byene som har høyest lønn i fastlands-Norge, og de ligger over fylkesgjennomsnittet. Tallene fra SSBs tabell 12852 under, viser de som er bosatt i byene. Disse tallene avviker noe fra fylkesoversikten, så datagrunnlaget kan være forskjellig.

    Stavanger 64.260
    Oslo kommune 61.840
    Bergen 57.100
    Trondheim 56.670
    Tromsø 53.960

    Fylker: Oslo og Rogaland ligger over resten av landet

    Gjennomsnittlig ligger Oslo på topp tett fulgt av Rogaland, så kommer Viken, Vestland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark, Nordland og Innlandet nederst på oversikten.

    Gjennomsnittlig månedslønn i denne statistikken ligger på 53 565, og kun 4 fylker ligger over snittet.

    Grafikk 2: Lønnen i sentrale deler av Østlandet og i Rogaland ligger noe over landsgjennomsnittet. Boligprisene kan være en av forklaringene. (Kilde: SSB)

    Erfaring har stor betydning for lønnen

    Heldigvis får de fleste høyere lønn med mer erfaring.

    SSBs statistikk fra 2. februar 2023 gir oss ikke antall år med yrkeserfaring, men den inneholder måltall for erfaring i form av alder.

    Det går klart fram av statistikken at lønnsøkningen for alle norske ansatte er størst tidlig i karrieren og frem til tidlig i 30-årene. Derfra er det en jevn stigning frem til slutten av 40-årene. Fra 50-års alderen stagnerer lønnsutviklingen.

    Grafikk 3: Lønnen stiger raskest tidlig i karrieren og når et platå ved 50 år. (Kilde: SSB)

    Hvordan få bedre lønn som IT-konsulent og IT-ansatt?

    Ikke uventet øker lønnen i takt med utdanningsnivået.

    Ja – utdanning lønner seg!

    Ansatte som har høyere utdanning 1-4 år fra høgskole eller universitet tjener 42 % mer enn de som kun har grunnskole. Og de som har mer enn 4 års høyere utdanning tjener 80 % mer. Gjennomsnittlig månedslønn for gruppen med høyest utdanning var 73 370 i 2023, ifølge SSB.

    Ansatte som bare har grunnskoleutdanning, har 37 % lavere lønn enn gjennomsnittet. De hadde en gjennomsnittlig månedsinntekt på 40 800 kroner.

    Grafikk 4: Ansatte med mer enn 4 års studier på høyskole eller universitet tjener 32 % mer enn snitt og hele 80 % mer enn ansatte med grunnskole. (Kilde: SSB)

    Ledere er også lønnsledere

    SSB publiserte 2. februar 2023 en lønnsstatistikk der tall på lederlønninger i 2022 inngår.

    Ser vi på de ulike yrkesgruppene er det ledere som kommer best ut. Ledere tjente i snitt 79 720 kroner per måned i 2022.

    Har du en leder i magen?

    Det er ingen tvil om at lederansvar er et vesentlig kriterium i lønnsfastsettelsen. Som administrerende direktør tjener man i snitt 96 570 kroner per måned, tilsvarende 75 % over gjennomsnittet. Direktørene har opplevd en økning på 5 % mer enn gjennomsnittet siden 2019.

    Stillingstittelens lederansvar og lønn har en klar sammenheng. I tillegg vet vi at ledere jobber også mere.

    Grafikk 5: Tabellen viser at ledere er en høyt betalt gruppe som rager over andre yrkesgrupper. (Kilde: SSB)

    Lønn for ulike IT-stillinger

    Tall for yrkestittelen “IT-konsulent” er ikke tilgjengelig i SSBs tall, men vi finner mange andre yrkestitler som må regnes som IT-ansatte (se tabell nedenfor).

    Tar vi hensyn til antall ansatte for hver tittel viser våre beregninger at IT-ansatte hadde 65 168 kroner i gjennomsnittlig månedslønn i starten av 2023. Dette tilsvarer en årslønn for hele 2023 på kroner 782 011.

    Norske IT-ansatte tjener altså i snitt 28 % mer enn gjennomsnitt for alle ansatte i Norge.

    Lønn for de mest populære stillingene vises i tabellen.

     

    Gjennomsnittlig månedslønn IT-stillinger

    2023 Endring
    fra 2018
    Ledere av IKT-enheter 90.970 17%
    Sivilingeniører (telekommunikasjon) 71.150 20%
    Salgskonsulenter innen IKT-produkter 71.720 16%
    Systemanalytikere/-arkitekter 70.170 14%
    Programvareutviklere 69.210 17%
    Nett- og multimediautviklere 57.860 16%
    Applikasjonsprogrammerere 66.140 19%
    Andre programvare- og appl. utviklere 68.270 15%
    Databasedesignere og -administr. 67.640 18%
    Systemadministratorer 63.120 17%
    Sikkerhetsanalytikere mv. 70.780 18%
    Tekniske tegnere 56.870 15%
    Driftsteknikere, IKT 60.460 17%
    Brukerstøtte, IKT 53.100 18%
    Nettverks- og systemteknikere, IKT 65.050 19%
    Internett-teknikere 58.420 11%
    Teknikere innen telekom 46.920 13%
    Gjennomsnitt 2023 65.168

    Tabell 6: Gjennomsnittlig månedslønn for oppgitte stillingstitler for IT-ansatte i 2020 (Kilde: SSB)

    IT-ansatte har altså opplevd en stor lønnsoppgang på 5 år.

    Ledere av IKT-enheter har 17 % lønnsstigning siden 2018. Sjekker vi i forhold til gjennomsnittet for administrerende direktører for hele Norge, ligger de rett bak med 6 % lavere lønn.

    Størst økning har programvareutviklere opplevd, og sett i lys av den store etterspørselen etter kompetente utviklere er ikke dette overraskende. Mange organisasjoner har varslet om kamp om de beste hodene og et underskudd på IT-kompetente medarbeidere. Mer om dette senere og betydning for lønnspresset.

    En ny mulighet norske bedrifter har fått sansen for er i økende grad er å ta i bruk utenlandsk kompetanse og ressurser f.eks. i Polen, som har overflod av programmerere og holder et høyt nivå. Der er også lønnsnivået langt lavere enn i Skandinavia.

    Utelatte IT-roller

    Et annet trekk verd å merke seg, er at det store flertallet av stillingstitler som benyttes i IT-bransjen ikke nevnes i statistikken.

    Dette kan selvsagt skyldes at det ikke er tilstrekkelig antall innrapporterte i hver stilling til at SSB finner det statistisk relevant. Eller det kan tenkes at utviklingen i bransjen er så rask at SSB ikke klarer å fange opp alle endringene.

     

    Eksempler på stillinger som IKKE nevnes:

    • IT konsulent
    • IT arkitekt, Løsningsarkitekt,
    • Systemarkitekt, Cloud løsningsarkitekt
      Cyber security, IT sikkerhet (-rådgiver, konsulent, ingeniør, etc)
    • Sivilingeniør IT, IT ingeniør, data ingeniør
    • IT tekniker, IT service, Nettsky tekniker, Cloud konsulent
    • UX design, webdesign, grafisk design og webutvikler
    • AI/KI (Kunstig intelligens) analytiker, AI utvikler, AI leder, AI Head of Data
    • IoT tekniker, IoT utvikler
    • Virtual reality (VR) eller Augmented reality utvikler (AR)
    • Dataanalytiker
    • IT-prosjektleder

    Disse stillingene er nok rapportert under noen av stillingstitlene i statistikken over, eller de kan være bortgjemt i generelle titler som ikke kan identifiseres som IT-stillinger.

    2021_IT-ansatte_loenn_5

    Gjennomsnittslønn for IT-ansatte i 2023 er 65 168.

    IT-ansatte har god lønn

    Vi har sjekket de siste lønnsstatistikkene fra organisasjonene NITO og Tekna for å belyse flere relevante lønnstall for IT-ansatte.

     

    Tekna

    Tekna publiserte sin lønnsstatistikk for 2022 i januar 2023.

    Fagorganisasjonen Tekna representerer 100 000 medlemmer med utdanning tilsvarende mastergrad eller mer innen teknisk-naturvitenskapelige fag.

    Lønnsundersøkelsen til Tekna blir utarbeidet årlig på bakgrunn av lønnsundersøkelsen blant deres medlemmer som har master i teknisk-naturvitenskapelige fag. For undersøkelsen i 2022 var det 40 564 respondenter, noe som er en svarprosent på 62 prosent.

    På deres nettsider kan vi lese at lederen i Tekna er fornøyd med lønnsveksten i 2022:

    – Det er positivt at lønnsveksten for Teknas medlemmer er god, etter flere år med moderat lønnsutvikling. I 2022 har mange bedrifter levert gode resultater, og etterspørselen etter teknologisk kompetanse er stor. Dette ser vi gir uttelling i form av lønnsutvikling, uttaler president i Tekna Lars Olav Grøvik i en artikkel.

    Les mer om Tekna.

    NITO

    NITO representerer ingeniører og teknologer med utdannelse tilsvarende bachelor, master og høyere grad og de oppgir også å ha 100 000 medlemmer.

    I forhold til Tekna har medlemsprofilen til NITO et gjennomsnittlig lavere utdanningsnivå, og derfor ligger NITOS lønnstall lavere (-17 % for 2022) basert på tall hentet ut fra deres lønnskalkulatorer.

    Som Tekna, holder også NITO kortene tett til brystet og reserverer detaljene for egne medlemmer, men lønnskalkulatoren og hovedtallene i NITOs lønnsstatistikk for ingeniører viser i stor grad samme utvikling som ellers i samfunnet.

    Vær oppmerksom på at ikke alle IT-ansatte kvalifiserer for medlemskap i Tekna eller NITO, og dermed at lønningene det vises til er høyere enn for ansatte med mindre utdanning.

    Les mer om NITO

    IT-ansatte tjener godt over snittet til Ola Nordmann

    NITO har en lønnskalkulator og oppgir der lønn for offentlig ansatte medlemmer i statlig og kommunal sektor.

    NITOs medlemmer har følgende gjennomsnittslønn: For en ingeniør i statlig sektor er det 683 961 per 1.10 2022 (7,9 % økning siden 2020), for kommunalt ansatte er det 683 090 i 1.10.2022 (4,9 % økning siden 2020).

    Foreningen Spekter meldte om en gjennomsnittlig årslønn for en ingeniør inne IT-utvikling på 784 409 i 1.10.2022, men dette baserer seg på kun 158 rapporteringen

    NITO oppgir at snittlønnen for deres medlemmer (ingeniør) i privat sektor på 781 101 kroner per 1.10.2022, en lønnsøkning på 7,2 % fra 2020.

    Tekna har en lønnskalkulator som viser lønnstall innrapportert av medlemmene. Totalt viser lønnskalkulatoren at Tekna-medlemmer i gjennomsnitt tjener 838 226 i året. Dette ligger 37 % over SSBs gjennomsnittslønn for alle ansatte i Norge og har holdt seg stabilt siden 2020.

    For medlemsmassen totalt er snittlønnen 1 009 017 kroner i privat sektor, noe som tilsvarer en øking siden 2020 på 14,7 %. For statlige ansatte er lønnen 740 687 kroner (opp 8,5 % siden 2020), og 764 975 kroner i kommunene (opp 7,9 % siden 2020).

    Selvsikker kvinnelig IT-konsulent i et kontor

    IT-ansatte har omkring 609 000 i begynnerlønn, men kvinner tjener mindre enn menn.

    IT-ansatte har ca 609 000 i begynnerlønn

    Begynnerlønnen (0-4 år siden eksamen) for Tekna-medlemmer var i 2022 på 679 846 kroner for medlemmer i privat sektor og mens i statlig sektor var gjennomsnittet 563 071. I kommunesektoren var den på 627 663 kroner, ifølge deres lønnskalkulator.

    Teknas lønnsoversikt viser at lønnsstigningen er størst tidlig i karrieren. Ansatte i privat sektor ligger foran fra start og rykker tydelig fra i løpet av karrieren, i forhold til ansatte i kommunale- og statlige sektorer.

     

    Ingeniører i privat sektor tjener best

    Tall fra NITO viser at en ingeniør med bachelorutdanning som har 0 år ansiennitet som jobber i privat tjener i snitt 568 135 kr per år.

    En ingeniør med masterutdanning som har 0 år ansiennitet som jobber i privat innen IT-utvikling tjener i snitt 589 102 kr per år.

     

    IT-kvinner tjener 90,3 % av lønnen til IT-menn

    Ifølge SSBs statistikk for 2023 er gjennomsnittslønn for alle norske kvinner 52 820 kroner per måned. Menn tjener 9,3 % 13 % mer enn kvinner, heldigvis ser det ut som at lønnsforskjellene har bedret seg med 3,7 prosentpoeng siden 2020.

    Hvordan ser det ut for kvinnelige IT-konsulenter eller generelt for kvinner i IT-stillinger sammenlignet med menn?

    Vi har sammenlignet kvinner og menn for de mest populære stillingstitlene for IT-ansatte. Fra tabellen nedenfor sammenligner vi stilling for stilling.

    Tabell 7: Lønnsgapet i IT-sektoren øker. Menn tjener 9,7 % mer enn kvinner i populære IT-Stillinger i henhold til SSB.

    Tar vi med alle IT-stillingskategorier som har oppgitt lønn til kvinnelige ansatte får vi et gjennomsnitt for IT-kvinner på 61 047 og 9,5 % lønnsforskjell. Se tabellen under for utfyllende informasjon.

    Dessverre ser det ut til at forskjellen i IT-sektoren øker litt, da det er 3,1 % prosentpoeng mer enn tilsvarende tall fra 2. kvartal 2020.

    Gjennomsnittlig tjener kvinner i de IT-stillingene som SSB oppgir (innen alle 18 stillingskategoriene) 61 047, sammenlignet med 67 048 snitt for menn i samme stillinger.

    Kvinner i populære IT-stillinger tjener i snitt 9,5 % mindre enn menn i samme stillinger.

    Om vi ser på Programvareutviklere og Systemanalytikerer /-arkitekter – hvor det er et stort kompetansebehov – er det tankev ekkende at menn tjener henholdsvis ca 12 % og 10 % mer enn kvinner for samme jobb.

    Fullt så dårlig står det ikke til med kvinnelige IKT-ledere.

    Grafikk 8: Kvinnelige IKT-ledere tjener kun 2,3 % mindre enn mannlige kolleger.

    Kvinner har kun 2,3 % lavere snittlønn som ledere av IKT-enheter enn menn. Kvinnelige IT-ledere hadde en svakere lønnsstigning enn menn fra 2019 til 2021, men den er noe forbedret siden.

    Selv om forskjellene er relativt små for IT-ledere, erfarer vi at forskjellene har bedret smått siden 2021. Som tidligere oppgitt: Tar vi med alle IT-stillinger (fra SSB) har oppgitt lønn til kvinnelige ansatte er gjennomsnitt for IT-kvinner på 60 866 med 9,7 % lønnsforskjell.

    Flere organisasjoner har lønnsgapet innen IT-sektoren på dagsorden, blant annet Oda nettverket og Tekna. I januar 2023 hadde Tekna daværende likestillingsminister Annette Trettebergstuen med i et debattpanel og ministeren uttalte at «Det er ingen quick fix på lønnsutfordringene».

    Tekna skriver at debattpanelet konkluderte at «Lønnsgapet mellom kvinner og menn lukker seg ikke av seg selv. Kravet til bedrifter om å kartlegge lønnsforskjeller mellom kjønnene kan bidra til å løse problemet".


     

      Lønnsgapet mellom kvinner og menn lukker seg ikke av seg selv. Kravet til bedrifter om å kartlegge lønnsforskjeller mellom kjønnene kan bidra til å løse problemet.

    Tekna

     


    IT-ansatt ser på lønnsoversikt med hun snakker i mobilen

    Kvinnelige IKT-ledere tjener kun 2,3 % mindre enn mannlige kolleger, mens lønnsforskjellene mellom kjønnene nærmer seg 10 % for andre IT roller.

    Privat sektor lønner ansatte og IT-konsulenter best

    Ifølge tall fra Tekna er det privat sektor som tilbyr høyest lønn, fulgt av kommunal sektor og statlig sektor.

    Snittlønn for Teknas medlemmer i privat sektor i 2023 er 1 009 017 kroner i privat sektor, 740 687 kroner i staten, og 764 975 kroner i kommunene. IT-ansatte i statlig sektor tjener gjennomsnittlig 36 % lavere enn privat sektor. Og for kommunalt ansatte ligger det 32 % lavere.

    Og nettopp i privat sektor jobber mange IT-konsulenter, eller de er ansatte IT-konsulenter i et mindre eller mellomstort konsulenthus.

    Lønnsnivået til utviklere – hva tjener en programvareutvikler?

    Nettstedet for norske utviklere, kode24.no, har undersøkt brukernes lønnsnivå og funnet interessante tall.

    Ifølge deres egen systematiske statistikk, basert på en nettundersøkelse med selvoppgitt lønn og andre fakta, tjener en gjennomsnittlig utvikler 864 000 kroner i året før skatt, inkludert eventuelle bonusordninger.

    En gjennomsnittlig, norsk utvikler er en mann på 34 år og jobber i Oslo. Kode24 påpeker selv at det er store forskjeller og hvor du jobber er en markør, skriver nettavisa for utviklere.

    En programvareutvikler (software developer) bosatt i Oslo med 8 års erfaring tjener, ifølge kode24, 915 162 kroner, mens en fra Nordland tjener 687 952 kroner. Forskjeller i boligpriser nevnes som en forklarende faktor.

    Folka bak kode24 satser på å dele informasjon og de gir deg tilgang til hele tallmaterialet i strukturert form. Vi har laget en gjennomsnittlig lønnsoversikt for typiske utvikler-stillinger og andre populære IT-roller som:

    App, arkitektur, automatisering, backend, data science, databaser, devops, embedded /IOT/ maskinvare, frontend, fullstack, programvare, sikkerhet, testing, UX / design, ser vi denne forskjellen mellom fylkene (oppgitt under «hva du jobber med»).

    Tall for IT-ledere og uoppgitte yrker er ikke tatt med for å sette søkelys på IT-faglige stillinger.

    Gjennomnsnittet løper fra 711 797 til 888 747 for disse fagspesialistene innen programvareutvikling.

    Blant de 16 stilingskategoriene som er oppgitt i undersøkelsen dominerere svarene fra roller som Backend, Frontend, Fullstack (62,4 %), så det er en skjevhet i datagrunnlaget.

    Sagt på en annen måte er det mot disse stillingstitlene som uviklere orienterer seg mot, og deres snittlønn ligger på:

    – En Frontend-utvikler tjener 845 776 kr i snitt.
    – En Fullstack-utvikler tjener 843 392 kr i snitt.
    – En Backend-utvikler tjener 844 523 kr i snitt.

    Grafikk 9: forskjell i lønn per fylke for utviklere

    Grafikk 9: Gjennomsnittslønn for utviklere varierer per fylke, og Oslo ligger også her på topp. Kilde: kode24.no

    Hvor mye tjener en IT-utvikler gjennomsnittlig?

    Med litt dypdykk i den åpne tabellen til kode24 (du selv kan laste ned) ser vi at lønnstallene spriker enkeltvis (oppgitt fra enkelte respondenter). Gjennomsnittlig mener vi tallene er dekkende.

    Så, hvor mye får en programvareutvikler i månedslønn?

    Utviklere tjener godt!

    For et utvalg av oppgitte utviklerroller (app, automatisering, backend, databaser, devops, embedded/IOT/maskinvare, frontend, fullstack, programvare) ser vi at en gjennomsnittlig utvikler blant 656 respondenter har en lønn på 911 381 kroner (inkl. bonus) uansett ansettelsesforhold.

    Som vi tidligere har sett er gjennomsnitts årslønn i Norge 613 320 og typiske utviklere tjener nesten 298 061 mer i året. Det er 49 % mer enn Ola Nordmann.

    Så det lønner seg å kunne programmere og å være spesialist.

    Vi kommer tilbake til tallene til kode24 når vi skal se på forskjeller mellom oppgitt roller (konsulent, selvstendig eller in-house ansatt).

     

    Høy lønn hjelper ikke på rekruttering alene

    Selv om om utviklere og IT-ansatte har høy lønn relativt sett i forhold til mange andre yrkesgrupper, er ikke høy lønn alene et insentiv til å rekruttere flere utviklere.

    La oss se på hvordan denne utfordringen påvirker lønnsnivået.

    Norge mangler digital kompetanse – det påvirker lønnsnivået

    I rapporten om «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover» fra januar 2021, påpekes utfordringer som Norge står overfor for å utdanne flere IKT-arbeidere og øke vekst i IKT næringene.

    Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene, og frem mot 2030 er behovet forventet å vokse med ytterligere 66 prosent, viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, skriver IKT-Norge.

    Aktuelle artikler om emnet med henvisning til rapporten påpeker at kapasiteten i utdanningssystemet må økes raskere, og det haster.

    Tabell 10: Det reelle [IT-kompetanse] behovet i 2030 øker til nærmere 100 000 sysselsatte med IKT-utdanning - kilde SØNK, rapport 2021 side VI.

    IT-konsulenter-ogIT-ansatte-2

    IT-konsulenter har ofte lang utdannelse og utfører krevende spesialistoppgaver, derfor kan de sette høy pris på sine tjenester. Markedet for konsulenttjenester sørger for at bedrifter kan dele ressursene fornuftig.

    Hva tjener IT-konsulenter

    Vi har sett på IT-ansatte og programvare utviklere, men hva med IT-konsulenter som gruppe?

    Når private og offentlige bedrifter ikke klarer å rekruttere spesialister eller de har behov for kompetansen i en begrenset periode er løsningen å bruke spesialiserte konsulenter som jobber effektivt.

    Lønnsnivået til erfarne konsulenter er normalt høyere enn fastansatte. Og mange som blir selvstendige og konsulenter vet dette godt.

    Ikke uventet er lønn en av hovedårsakene med mulighet til å få vesentlig bedre betalt.

    Men det kan være mange andre årsaker til at man ønsker å starte som IT-konsulent ansatt i et konsulentselskap, eller som selvstendig næringsdrivende. 

    Lønnsnivået på konsulenter på IT-konsulenter oppgis ingen steder offisielt, da dette er et konkurranseelement blant IT-konsulenthus. Mange ting er med i spillet som setter den riktige lønnen for en ettersøkt spesialistkompetanse og -tjeneste.

     

    Eksempel på priser for konsulenttjenester

    Som selvstendig IT-konsulent i Norge kan timeprisen bli vesentlig høyere enn timelønn som fast ansatt f.eks. i offentlig sektor.

    Som et eksempel trekker vi frem SSBs egne priser for bistand. Prisene de oppgir for konsulentbistand varierer fra 724 – 2201 kroner pluss MVA. Disse prisene kan være en god pekepinn på markedsprisene for spesialiserte konsulenttjenester på et høyt nivå.

     

    Prisen for en konsulent påvirkes av flere faktorer

    – Timeprisen for IT-konsulenter er avhengig av flere faktorer – på den ene siden kompetanse, roller og erfaring – og på den andre hvilken sektor man arbeider i (privat, kommunalt eller offentlig). Timeprisen for IT-konsulenter i offentlig sektor er strammere regulert gjennom rammeavtaler på bakgrunn av anbudskonkurranser, forteller Morten Edler Bay fra emagine.

    Men også disse maksprisene kan justeres hvis det er vanskelig å rekruttere, noe vi jo har omtalt allerede.

    Men timeprisen er ikke alt.

    Som selvstendig fakturerende IT-konsulent vil du måtte dekke arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader (velferdskostnader), utgifter til drift av virksomheten som regnskap, utstyr etc. Dessuten kommer kostnader til pensjon. I tillegg må du regne med tid til å skaffe deg selv oppdrag, hvis man ikke bruker en konsulentpartner, slik som emagine.

    Setter du av ⅓ av timeprisen til å dekke disse «sosiale» kostnadene er det fortsatt god margin for lønnsøkning fra å være ansatt.

     

    Registrer deg som konsulent hos emagine.

     

    Lønnsnivået mellom in-house, konsulent eller selvstendig

    I tallmaterialet til Kode24 kan vi se på forskjeller mellom ansatte in-house (offentlig og bedrift) og konsulenter (i konsulentselskaper) og selvstendige eller frilansere.

    Den store vinneren, ifølge kode24s data og fremstilling, er den selvstendige konsulenten. Likevel: Vårt inntrykk av tallmaterialet er at antall respondenter som er selvstendige er noe lavt for å være 100 % representativt.

    Kode24 oppgir hva respondentene tar ut av lønn:

    –  in-house, offentlig: 758.357
    –  in-house, privat: 828.342
    –  konsulent (ansatt): 897.487
    –  konsulent selvstendig/frilans: 1.369.516

    Inntektsnivået indikerer at lønnsnivået er høyt hvis du tar risikoen og oppsiden ved å være helt selvstendig.

     

    "IT-folk er ganske lønnsbevisste"

    HR-rådgiver Andreas Strømberg i Skatteetaten sier i et intervju med digi.no at «IT-folk er ganske lønnsbevisste. Lønn er en stor drivkraft, men ikke så stor drivkraft som vi trodde det var», og kommenterer at «IT-folk er glade i å bytte jobb».

    Lønn er en dannende faktor i dynamikken mellom stabilitet i fast ansettelse og ønske om være selvstendig og tjene mer.

    - Kompetansebehov – hvilket utslag gjør dette på lønnen?

    - Har vi tilstrekkelig med riktig tilgjengelig kompetanse til å utføre de krevende omstillingene som privat og offentlig sektor står ovenfor?

    Vi har sett på hvilken kompetanse er spesielt ettertraktet, og hva som skjer i markedet når «hele» bransjen søker etter de sammen personene, og spørsmålene er mange:

    – Driver dette lønnsnivået oppover?
    – Hvem klarer å rekruttere de beste hodene?
    – Tapper de store selskapene markedet for spesialistene, eller ønsker de heller å jobbe som frilansere eller i små nisjeselskap?

    Kampen om de gode hodene er unektelig stor.

    De beste konsulentene flytter ofte rundt fra selskap til selskap, eller velger å bli en selvstendig IT-konsulent, siden etterspørselen gir dem godt med spennende oppgaver.

    Den reelle årsaken til høy lønnsdannelse hos IT-spesialister ligger altså i det strukturelle; mange vil ha tak i den samme, knappe IT-kompetansen.

    I den tidligere nevnte rapporten om «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover» fra januar 2021, påpekes utfordringer som Norge står overfor for å utdanne flere IKT-arbeidere og øke vekst i IKT næringene.

    Tilsvarende undersøkelser fra Sverige og Danmark støtter opp under dette.


     

      Den reelle årsaken til høy lønnsdannelse hos IT-spesialister ligger i det strukturelle; mange vil ha tak i den samme, knappe IT-kompetansen.

     


    I rapporten melder IT-bransjen selv at 53 prosent av respondentene har opplevd problemer med å fylle ledige IT-stillinger. Og 42 prosent av privat bedrifter, som ikke har fått besatt stillingene/rollene, har måtte si nei til ordrer og oppgaver, ifølge ovennevnte rapport.

    Så selv med lønn som virkemiddel er kompetansemangelen påtagelig. Og Norge er ikke alene.

    Er det noen løsninger i sikte?

     

    Flere kvinner må ta IT-utdanning!

    Flere kvinner i IT-utdanningen vil ikke bare bidra til flere utviklere som kan fylle kompetansegapet, men det kan også påvirke lønnsgapet mellom kjønnene.

    For å sikre at vi fremover ikke kun finner kvalifisert IT arbeidskraft i blant 50 % av befolkningen må resten av næringslivet også på banen. Vi har en jobb å gjøre både når arbeidsavtalene inngås, og mens arbeidsforholdene pågår.

    Men hvordan står det egentlig til med IT-utdanningen?

    Er dette flaskehalsen som påvirker både utvikling, lønnsnivå og prosjekter som stopper uten riktig kompetanse?

    Kvinnelig IT-student foran en skjerm med kodespråk

    I 2023 var det 16 402 kvalifiserte søkere til  Informasjonsteknologi (INFOTEKN) ved norske universiteter og høgskoler. 3 414 søkere fikk tilbud førstevalg på studieplass.

    For få IT-studieplasser?

    Det kan se ut sånn.

    Samordnas opptaksoversikt i 2023 viser at søknadsmassen øker til IKT-relaterte studier.

    Ifølge Samordna opptak øker søknadsmassen til IKT-relaterte studier, men i 2023 er det 101 færre studieplasser i informasjonsteknologi enn i 2022. En gledelig nyhet fra Samordnet opptak i 2023 er at andelen kvinnelige IT studenter øker.

    I 2023 var det totalt 18 374 søker, hvorav 16 402 kvalifiserte, mens det var 5 625 søkere som ble tilbudt studieplass innen IKT.

    I år var det over 20 prosent flere kvinner søkte på IT-fag i 2023 enn året før. Likevel ligger andelen kvinner blant søkerne fortsatt på under 30 prosent.

    Søkere

    Søknader førstevalg

    Søkere kvalifisert

    Søkere tilbud

    Søkere tilbud førstevalg

    Søkere kvalifisert uten tilbud

    18.374

    7.262

    16.402

    5.625

    3.414

    1.670

    Tabell 11: For få studieplasser. Et stort flertall av kvalifiserte søkere til IT-itdanning på universiteter eller høgskoler får ikke tildelt studieplass.

    Det har vært 13,7 % økning til IKT-utdanning fra 2019 til 7 126 søkere som hadde det som førstevalg. I alt stod 4 834 uten studietilbud etter første opptaksrunde, mens det bare var 2 292 studieplasser.

    Tallene fra studieopptak og rapporten om kompetansebehov viser at det er en stor diskrepans. Både mellom ønsker og interesserte på den ene side, og antall studieplasser tilgjengelig – ikke minst når vi kjenner til offentlige etaters og bedrifters økende behov for IKT kompetanse på den andre side.

    Sammen med samfunnets og næringslivets økende appetitt på digitaliserte løsninger driver mangelen på tilgang til kompetanse lønnsnivået.

    Ekspertise har alltid vært betalt godt, så IT-ansatte vil være lønnsvinnere også i fremtiden.

    2 it konsulenter i engajert og gestikulerende snakk

    Lønnsdiskusjon: Få uteksaminerte med IKT kompetanse og høy etterspørsel etter IT-kompetanse driver lønnsnivået.

    Resymé: Ansatte i IT-bransjen tjener godt

    Det er tid til å oppsummere.

    Norske lønninger har hatt en økning på 4,6 % fra november 2021 til november 2022. Snittlønn for alle norske ansatte i 2021 er 51 110 per måned, som med feriepenger utgjør en brutto årslønn før skatt på 613 320 kroner per år.

    Norske IT-ansatte har i gjennomsnitt en lønn på 60 561 per måned. Dette tilsvarer en årslønn for hele 2019 på 726 733 kroner. Dette er 20 % mer enn gjennomsnittet for alle norske arbeidstakere.

    Med lang, høyere utdannelse (master eller phd) og erfaring klatrer man opp lønnsstigene raskere og når et platå rundt 50-års alderen.

    I gjennomsnitt har kvinner 12 % lavere lønn enn menn (i noen statistikker angir de 9,3 %). For IT-ansatte er forskjellen gjennomsnittlig til 9,7 % i menns favør hvis man sammenligner populære stillingstitler.

    I snitt tjener menn 5 640 kroner mer enn kvinner. Menn har en avtalt månedslønn på 53 110 kroner og kvinner 47 470 til sammenligning. Altså tjener menn over 12 % mer enn kvinner i gjennomsnitt for alle norske arbeidstakere. Selv om lønningene for begge kjønn har gått noe opp siden 2021, er forskjellen den samme.

    Lønn er en dannende faktor i dynamikken mellom stabilitet i fast ansettelse og ønske om være selvstendig og tjene mer.

    Andre faktorer statistikken peker, som sagt, er at utdanning lønner seg, og yrkeserfaring og lederansvar gir høyere lønn. Statistikken viser også at lønnen er best i de største byene, med Oslo og Stavanger på de øverste plassene.

    Og IT-konsulentene tjener best, særlig programmerere, arkitekter og sikkerhetsrådgivere.

    © emagine AS

    Del gjerne artikkelen med ditt nettverk på Facebook eller LinkedIn:

    Kilder:

    Denne artikkelen ble første gang publisert på domenet til Amesto Consulting i 2018. Amesto Consulting ble merget med ProData Consult i 2020 og artikkelen ble oppdatert med tall i 2021, samt videreført etter at ProData Consult skiftet navn til emagine i 2022.

    Artikkelen er gjennomarbeidet og redigert av Trond Alexander Tune/emagine i august 2023 med ferske tall og sitater.

    Artikkelen eies av emagine AS, men det er lovlig å sitere fra artikkelen med lenke.

    Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen? Skriv til oss og bruk vårt kontaktskjema.

    Vil du registrere deg som IT konsulent

    Vi hjelper deg som vil bli konsulent hos emagine

    Blogg

    Les mer

    left-arrow
    right-arrow

    Morten Edler Bay i Oslo
    News

    emagine fortsetter som leverandør til Sykehusinnkjøp i fire nye år

    emagine AS blitt tildelt mange delkontrakter av Sykehusinnkjøp med helseforetakene i de fire landsdekkende regionene Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord etter en stor anbudskonkurranse. Store muligheter for underleverandører og selvstendige konsulenter for oppdrag.

    Illustrasjon av landet Norge med tekstenOffentlige rammeavtaler 2023
    News
    Trends

    2023: emagine leverer IT-kompetanse til det offentlige Norge

    emagine har over 20 rammeavtaler med offentlig sektor i Norge f.eks. Departementene, Statens vegvesen og Skatteetaten. Disse er vunnet gjennom anbudskonkurranser som gjør at offentlige virksomheter får tilgang til nødvendige IT-konsulenter.

    News

    UDI har valgt emagine som eksklusiv leverandør av konsulenttjenester for modernisering av utlendingsforvaltningen

    emagine har vunnet en anbudskonkurranse for Utlendingsdirektoratet (UDI) som leverandør av formidling og kjøp av konsulenttjenester de neste fire årene etter å ha vunnet på kvalitetskriteriet.

    News

    emagine med sterk vekst og rekordomsetning for 2022 – sikter mot milliarden

    Resultat 2022: Konsulentselskapets konkurransedyktige forretningsmodell og vellykkede oppkjøp gjenspeiles i rekordhøye regnskaper for emagine. emagine Norge sikter mot en milliard i omsetning, mens internasjonalt stiler konsernet mot 7 milliarder i 2023, omregnet fra danske kroner til norske. Les mer.

    Peter Ryan, Aspira and Anders Gratte, emagine
    News

    emagine strengthens its European position by joining forces with Aspira

    emagine continues its European expansion by joining forces with the Irish-owned international consulting and technology business Aspira, headquartered in Ireland and with a presence in the Netherlands and Portugal.

    Morten Edler Bay og Edward Ledezma Fure fra DSS
    News

    emagine er ekslusiv konsulentformidler til departementene

    DSS tildelte avtalen til emagine, som vant anbudet basert på kvalitet og pris, og anslår at rammeavtalens verdi er cirka 600 millioner NOK over fire år.